Skriftlige tekster vg2: analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer


Relevante sjangere for et slikt kompetansemål:

- Novelle

- Roman ( På eksamen et utdrag)

- Dikt

- Artikkel

- lyrikk


Hva som skal til for å kunne analysere en tekst:

Her følger en smørbrødliste for hvordan en analyse kan se ut, men dette er ikke noe fasit svar:

1. Som enhver oppgave må analysen ha en innledning. Det er alltid lurt å starte med en setning som er av allmenn interesse, før du starter på selve presentasjonen av det du analyserer. For eksempel: ” Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene. ” Slik kan du gjøre teksten din interessant ved første øyenkast. Videre i innledningen må navn på forfatter, tekst, årstall på teksten og hvor den er skrevet følge med. Hvis det er noe relevant i forhold til forfatteren og teksten du skal analysere, eller at teksten har en spesiell bakgrunn, anbefales det å ta med dette. Innledningen kan fort bli noe man bruker alt for lang tid på, og det vil alltid være lettere å lage en god innledning hvis man tar den til slutt. Da har man jobbet med oppgaven lenge, og det vil kanskje falle mer naturlig hva du vil skrive i innledningen

2. Etter innledningen kan det komme et kort handlingsreferat, og her er bør det integreres hvilke sjangertrekk som kjennetegner teksten. Det må bare forekomme relevante sjangertrekk, slik at du viser at du kan anvende teorien. En oppramsing er ubrukelig.

3. Tekstens tema er viktig å få frem, og dette som med handlingsreferatet bør være kort og presist. Det er ikke alltid like enkelt å finne temaet før teksten, men temaet pleier å være abstrakt som for eksempel drømmer, sorg, kjærlighet, urettferdighet osv. Det abstrakte er det motsatte av konkret, slik at du må kunne forstå hva teksten utlyser uten at det nødvendigvis står der.

4. Nå må du analysere hvilke virkemidler forfatteren bruker. Virkemidler er det forfatteren bruker for å få frem det abstrakte, eller temaet i teksten. Her blir det viktig å få frem de språklige virkemidlene og komposisjonen. Komposisjonen ( struktur og rekkefølge) er vanligvis satt opp etter en plan, og det er viktig å kunne fortelle hvilken funksjon dette får for teksten.

I virkemiddelanalysen blir det viktig å kunne gjøre rede for alle relevante virkemidler i teksten, slik som metafor, gjentakelse, ironi osv. Det blir viktig å kunne forklare funksjonen virkemiddelet har i teksten, ikke generelt. Hvorfor valgte forfatteren å bruke metafor her? Hva er som er så viktig med akkurat denne setningen og bruken av dette virkemiddelet?

5. For novelle, roman og utdrag (episke tekster): Synsvinkelen til forfatteren er viktig å kommentere, og hvorfor han/ hun har gjort det slik. Hvordan skildrer forfatteren personer og miljøet, og hvilken funksjon har disse skildringene i teksten å gjøre? Slike momenter er med på å skape helhetsinntrykket til teksten, og må alltids tas i betraktning. Husk som alltid, bare det som er relevant for selve tolkningen av teksten.

6. For lyrikk/dikt: Lyrikk er formet på veldig mange forskjellige måter. Formen er likevel ikke tilfeldig for diktet, og det er viktig å kunne påpeke hvilken funksjon formen har for innholdet. Det må kunne påpekes strofeform og språklige virkemidler for å kunne komme frem til dikterens budskap.

7. Saktekster eller artikkel: Det må tenkes på hva man kan om ulike sjangere, og trekke ut det som er relevant i analysen, siden artikkel til artikkel kan variere veldig mye, og derfor vil analysene også gjøre det.

8. Veldig ofte blir man bedt om å finne forfatterens budskap i en tolkning. Budskap handler om hva forfatteren vil vi skal tro eller tenke, eller hvilke holdninger vi skal ha. Vanligvis er det vanskelig å finne et eksakt budskap i en tekst, derfor er dette individuelt for mange. Det finnes vanligvis ikke noen fasitsvar heller, så ikke vær redd for å kanskje tolke budskapet ”feil” eller annerledes enn andre. Så lenge man har belegg for det man skriver, og begrunner tolkningen av budskap på en realistisk måte i forhold til hva som står i teksten, kan man ikke bli trukket for dette selv om sensoren kanskje mener at budskapet som påpekes ikke er det samme som han/hun ville gjort. Husk å kunne skille tema og budskap. Temaet forteller hva teksten handler om, mens budskapet forteller hva forfatteren vil med teksten.

9. Som nevnt over er det alltid viktig med belegg og begrunnelse for alt du skriver i analysen. Med gode begrunnelser for dine påstander, som for eksempel sitater fra teksten eller andre kilder, vil besvarelsen heves et par karakterer. Likevel må ikke sitatbruken fra teksten overdrives, bare det aller viktigste bør få være med.

10. Ha naturlige avsnitt. Bruk et avsnitt for hvert moment du påpeker, med god og utfyllende begrunnelse. En tekst med naturlige avsnitt med utfyllende begrunnelser er det som skiller de i toppsjiktet og de med de laveste karakterene.


Eksempel på kortfattet analyse:


Olav H. Hauge:


Eg er ein båt

utan vind.

Du var vinden.

Var det den leidi eg skulde?

Kven spør etter leidi

når ein har en slik vind


”Du var vinden” er skrevet av Olav H. Hauge i 1966 og kommer fra diktsamlingen ”dropar i austavind”.


Diktet har korte verselinjer og selve lengden er også kort. Derfor legges det mye mening i de få ordene som finnes i diktet, og det er brukt mye symboler og metaforer.


Vinden som forsvant, gjør at båten ikke kan gå fremover. Båten minner også om hvor flått det var å ha vinden. Temaet i diktet handler om noe som forsvant og en sorg knyttet mot dette.


Det er et typisk avsnittsdikt, og har frie vers og rytmer. Avsnittene gjør det oppstykket, og skaper flere pauser i diktet. Pausene kombinert med fraværet av enderim er med på å skape stemningen dikteren vil komme fram med. I diktet brukes det mye metaforer, som at ” Eg er ein båt,” og ” du var vinden.” Funksjonen dette har er at en båt trenger vind for å kunne seile, akkurat som ”jeg”- personen trengte ”vinden” eller han/hun for å ha det bra i livet.


Jeg mener budskapet i diktet er at kjærligheten er uberegnelig, og at den kan forsvinne før man vet ordet av det. Akkurat som ”jeg” personen ser tilbake på det fantastiske han/hun hadde sammen med kjæresten sin, viser diktet at han/hun har mistet kjærligheten, selv om den var fantastisk.


Kildeliste:

Analyse av du var vinden vg2 Andreas Toftegaard

http://www.ordtak.no/index.php?fn=Henrik&en=Ibsen

http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5ktjenester/Skriv-bedre-stil/R%C3%A5d-om-tekstanalyse.aspx