Knudsen1.jpg

Knud Knudsen


Forkjemper for riksmålet, aka bokmålet!

Knud Knudsen, arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket. En norsk helt!

Født 6 januar 1812, i Tvedestrand. Sønn av av en husmann, som i tillegg var lærer, noe som inspirerte Knud Knudsen. Han leste mye på egenhånd, og kom etterhvert inn på middelskole i Arendal. Etter endt studium i Arendal fikk han plass på et gymnas i Kristiania, hvor han avga lektor eksamen.
Senere fikk han overlærer stilling ved Katedral skolen i Kristiania.
Som lærer ble Knudsen oppmerksom på at de klassiske språk fagene som Gresk og Latin var unødvendig i skolen, og førte en kampanje til fordel mot morsmål som hovedfag i skolen. Han så også at norske barn hadde store problemer med å skrive det danske språket, når de selv snakket norsk. Han mente derfor at skriftspråket skulle forandres slik at det var likere talespråket.

Knud Kudsen i Språkdebatten
Knud Knudsen var en sentral person i språkhistorien. Hans motiv var det nasjonale. Han mente at Norge ikke kunne oppnå selvstendighet til andre nasjoner uten sitt eget skriftspråk. Et skriftspråk skulle ligge nære det daglige språket, så det skulle være lettere å lære å lese og skrive. Knudsen tok fatt i Henrik Wergeland som hadde brukt norske ord og vendinger i tekstene sine. Så litt etter litt arbeidet han med å fornorske det danske språket. Han tok utgangspunk i dialekten til de høyere utdannede i byene, so han kalte ”dannet tale”. Han mente dialektene i bygdene var for mye av det gode. Han var også påvirket av Ludvig Kristensen Daaes prinsipp om et ortofont skriftspråk. "Det ortofone prinsippet" gikk blant annet ut på å ha en lydrett skrivemåte gjennom å fjerne alle de "stumme bokstavene" (dem man skrev, men ikke uttalte) fra rettskrivingen, samt at bokstaver som c,z,q og x skulle bort.
Sitt første gjennombrudd fikk han i 1862 da Stortinget vedtok hans forslag om å endre eller kutte ut overflødige bokstaver i ord som staae, duun, fiin, Character og Photografi. Et annet viktig verk i hans reformarbeid var "Den landsgyldige norske Udtale" (1876), som gav utgangspunkt for forslag til rettskrivningsendringer og for dagligtalen som grunnlag for opplesning i skolen.