Arnljot Eggen (1923-2009)
Arnljot Eggen (1923-2009)

Arnljot Eggen
Arnljot Eggen var en allsidig forfatter med et markert samfunnsengasjement. I 1951 debuterte Eggen med diktsamlingen "Eld og is". Siden skrev han flere dikt, men også skuespill, barnebøker og gjendiktninger av utenlandsk lyrikk og dramatikk.

BAKGRUNN

Eggen ble født 13. August 1923 i Vingelen i Tolga kommune. Gruvebygda var en av de første landets arbeidstyrte kommuner i krisetiden på 1930-tallet. De politisk og ideologisk motsetningen var sterke på denne tiden, noe som la grunnlaget for Eggens radikale politiske engasjement. Arnljot Eggen var sønn av en landhandler og forfatter som skulle etterlate en sterk innflytelse i livet hans.

I sine tidligere år begynte han å skrive dikt og artikler på trykk i lokalaviser. I 1944 tok Arnljot Eggen artium(Fullført Videregående), men skolegangen ble avbrutt på grunn av krigen. Eggens ønske var å bli en journalist , men han endte med å utdanne seg ved lærerskolen i Elverum. De første arbeidsårene vekslet han mellom ulike yrker. Blant annet ble det vanskelig å søke lærerstillinger grunnet Tuberkulose som rammet ham. Han arbeidet som journalist i tre år, og senere lærer igjen ved en folkeskole. I 1960, ble Eggen ansatt som museumslærer ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Han jobbet her i 5 år, til han fikk det endelig gjennombruddet. I 1965 fikk han dermed jevnlig arbeidsstipend slik at han kunne starte sin karriere som heltids dikter.

I begynnelsen av forfatterskapet sitt skrev Eggen for det meste tradisjonell lyrikk. Men noen år senere skrev han med et modernistisk formspråk før han etter hvert sto fram som politisk lyriker. I 1970 ble han sett på som en frontfigur for Maoismen i Norge, en politisk retning som kom til uttrykk i det kinesiske kommunistpartiet. Denne retningen kom fram i Norge gjennom Arbeidernes kommunistparti, og Eggen ble en av bevegelsens fremste lyrikere. I sine verk kom hans politiske dikting tydelig fram, og han var en av de første til å drive med politisk teater i Norge. I tillegg var en spalte i Klassekampen der hans politiske engasjement kom fram.

DE RØDE 70-ÅRENE

1970-årene begynte med et utbrudd av ungdomsopprør i Paris. De unge ble mer og mer opptatt av de politiske situasjonene som omringet dem og epoken førte dermed videre et politisk engasjement i Norge. Det vokste fram en politisk bevisstgjøring av ungdomsmiljøet, noe som førte til enda en ny modernistisk omdreining. Epoken går under navnet sosialrealismen. Forfattere i denne perioden skrev ofte politiske romaner med revolusjonært, venstreradikalt innhold, og skildret vanlige folks politiske oppvåkningsprosess. Stilen kjennetegnes primært ved å skildre konflikter mellom klasser og grupper i samfunnet, og forfatterne var derfor opptatt av å påvirke folk til og ta politisk stilling, spesielt i forhold til klassekampen. På grunn av Arnljot Eggens interesse innefor politikk, kan man regne med at han går innenfor den sosialrealistiske perioden. Et trolig kjent dikt av Eggen som nettopp tar for seg disse elementene er diktet "Lagnad sa vi".

Lagnad sa vi


når vi slumpa til å snåve i einkvan

lagnad sa vi
og filtra oss redde inn i kvarandre

lagnad sa vi
og avslo å få låst opp lenkene
men let dei sløvt gro inn

lagnad sa vi
og kasta alle nøklane i havet

lagnad sa vi
og la fleire tunge bører på den berande

lagnad sa vi
og smitta barn med øydeleggande sjukdommar

lagnad sa vi
og heldt den unge under vatnet

lagnad sa vi
når folk i grannelaget svalt i hel

lagnad lagnad sa vi taktfast
hamra spikrar inn i kista
og overdøyvde protestane til han som låg der

lagnad sa vi
og sette tunge steinar over opprørsmenn
(som var vi redde at dei skulle koma opp or jorda att)

lagnad sa vi
medan nye hemmelege transportar rulla tungt forbi
og prestar gjorde krossteikn over alle segl

lagnad sa vi
til barns beinstumpar og brende andlet

lagnad seier vi
og vaskar ikkje berre hendene
men legg dei frå oss òg



Diktet ble gitt ut som en del av diktsamlingen "Sprekker i muren" i 1969, og ble som sagt skrevet i den tid hvor sosialrealismen stod klart. Motivet i diktet er de brutale handlinger som mennesker selv påfører andre mennesker. Handlinger som vi også unngår ved å skylde på skjebnen. I begynnelsen av hver strofe skriver forfatteren "Lagnad sa vi", som betyr "Skjebnen sa vi", og under skriver han dermed en mørk handling.

"lagnad sa vi
og avslo å få låst opp lenkene
men let dei sløvt gro inn"

Strofen gir uttrykk for det grunnleggende temaet i teksten, som er undertrykkelse. Diktet forteller en historie om mennesker som blir ignorert og nedtrykket. Mennesker er klar over det meste, men velger å legge skylden på skjebnen. I begynnelsen av diktet kan "vi" virke som et offer, men senere viser det seg at"vi" også er skylda for dette. Forfatteren går gradvis fra å skape medfølelse for de stakkars menneskene som "filtra seg redde inn i kvarandre", til å danne en skyldfølelse for onde handlinger mennesker er i stand til å gjøre som "til barns beinstmpar og brende andlet".

For å underbygge temaet er ulike virkemidler brukt. Gjentagelse er noe som blir brukt gjennom hele diktet. "Lagnad sa vi" blir gjentatt ved begynnelsen av hver strofe, som vektlegger i hvor stor grad mennesker faktisk bruker skjebnen som en unnskyldning. Dette gjør også at temaet gradvis blir mer alvorlig utover diktet, ettersom unnskyldningen paralelt mister sin verdi.

Et annet virkemiddel som er blitt brukt er overdrivelse. For å berøre leseren, blir virkemiddelet brukt for å oppnå en mer dramatisk effekt ved at det skapes sterke bilder i hodet til leseren. «til barns beinstumpar og brende andlet». Tanken om uskyldige barn som blir påkjent noe vondt vekker følelser. Videre er det også greit å merke seg den åpenbare bruken av andreperson pronomen i flertall, ved bruken av ordet "vi". Eggen prøver klart å fortelle oss hva vi har gjort, ved å vise at vi er en del av denne verdenen.

I diktets komposisjon kommer Eggens del av sosialrealisme også inn. Diktet er skrevet i frie vers som var typisk modernismen. Diktet består av 13 strofer hvor verselinjene endrer seg fritt. Noe annet som er verdt å legge merke til er det at setningene blir lengre og lengre utover diktet. Dette er en klar endring og et godt eksempel på hvordan form følger innholdet. Endringen kan tolkes som kaos eller rot, som også kan reflekteres over kaoset i samfunnet. Rytmen som blir skapt av gjentagelsen er viktig. Rytmen gjør at diktet kan leses opp som en revolusjonistisk opprørssang, og du merker at forfatteren ønsker at det skal skje en endring i samfunnet som skal rette opp disse feilene som blir gjort.


Budskapet kommer dermed godt frem med slike underbyggelser. Forfatteren prøver klart å si at vi ikke skal bruke skjebnen som en unnskyldning på all ondskap som skjer i verden, og at det heller ikke er noen unnskyldning på å ikke kjempe imot. I diktet ser vi at for hver ting som skjer som knyttes opp mot noe fælt, bruker mennesket skjebnen som unnskyldning, og det er nettopp dette Eggen vil at vi skal unngå i fremtiden.


46230.jpg





Ekstra









BIBLIOGRAFI
  • Lengdesnitt. Dikt, viser og aforismer i utval. (Lyrikk, Samlaget, 1997)
  • Dikt i utval. (Lyrikk, Samlaget, 1996)
  • Eystein Eggen og skriftkulturen i fjellregionen. (Sakprosa, Samlaget, Samlaget, 1996)
  • Når fuglane frir (medf). (Barnebok, Samlaget, 1996)
  • Dikt mot det stumme. (Lyrikk, Samlaget, 1993)
  • Kongsdatteren og røverne. (Barnebok, Altera forlag, 1988)
  • Det flyktige varige. (Lyrikk, Samlaget, 1988)
  • Vi er dei mange. Teater om arbeidsfolk.(Dramatikk, Samlaget, 1987)
  • Wolf Biermann: Dra-dra. (Gjendiktning, 1986)
  • Hanane på Kreta. (Lyrikk for barn og ungdom, Samlaget, 1985)
  • Jaroslav Seifert: Songen om epletreet. (Gjendiktning, 1985)
  • Hei sveis. (Lyrikk for barn og ungdom, Cappelen, 1984)
  • Obotunde Ijimere: Fødd med eld på hovudet. (Gjendiktning, 1982)
  • Den lange streiken. (Ungdomsbok, Samlaget, 1981)
  • Dei nødvendige. (Lyrikk, Cappelen, 1980)
  • Dikt gjennom 30 år. (Lyrikk, Samlaget, 1979)
  • Skulder ved skulder. (Lyrikk, Samlaget, 1977)
  • Skrifta på veggen. (Salmer/sanger/viser, Samlaget, 1976)
  • Knaben-balladen og andre tekster. (Lyrikk, Samlaget, 1974)
  • Lagnad sa vi. (Lyrikk, Bokklubben, 1972)
  • Wolf Biermann: Songar til piggtråd-harpe. (Gjendiktning, 1971)
  • Baksideviser. (Salmer/sanger/viser, Samlaget, 1970)
  • Sprekker i muren. (Ungdomsbok, Samlaget, 1969)
  • Obotunde Ijimere og Wole Soyinka: Når trommene tal (Gjendiktning, 1968)
  • Roller og røynd. (Lyrikk, Samlaget, 1967)
  • Polsk etterkrigslyrikk: Den sjuande engelen (medf). (Gjendiktning, 1967)
  • Sovjetlyrikk frå Majakovskij til Jevtusjenko (medf). (Gjendiktning, 1966)
  • Eit hovud i havet. (Lyrikk, Samlaget, 1965)
  • Sagasus i stasjonsbyen. (Prosa, Samlaget, 1962)
  • Sendebod. (Lyrikk, Tiden, 1959)
  • Jegeren. (Noveller, Tiden, 1955)
  • Eld og is. (Lyrikk, Tiden, 1951)



ANBEFALTE LENKER:
Det Norske Samlagets forfatterside om Arnljot Eggen
Arnljot Eggen - Norsk Forfattersentrums redningsmann