Viktige "nøkkelord" er uthevet for å gjøre det raskere å skumme gjennom teksten og finne frem til det du er interessert i når du sitter på eksamen.

Alexander Kielland, som levde i andre halvdel av 1800-tallet(1849-1906), regnes som en av Norges største forfattere. Han vokste opp i en velstående handelsfamilie i Stavanger, og var dermed en del av borgerskapet. Han gikk på Stavanger Katedralskole, og gjorde det «sånn passe» bra.
I 1872 overtok han Malde Teglverk fra fetteren Jonas. I de ni årene han eide teglverket, fikk han innblikk i hvordan arbeiderklassen levde. Klasseskille ble hans største kampsak, og man finner igjen dette temaet i nesten alt han har skrevet. Som fabikkeier fikk han mye tid til å studere tekster fra blant annet Charles Darwin og John Stuart Mill. I 1879 slo han gjennom med «Novelletter», og han ble umiddelbart kjent som en av de fremste venstreradikale prosaforfatterne i landet. (En novellette er en kort novelle som illustrerer et sosialt problem.) Året etter ga han ut sin første roman, «Garman & Worse», deretter den mer kjente oppfølgeren «Skipper Worse» (1882).

external image b0e5b_kielland_alexander1.jpgEtter at han solgte teglverket (som ikke gikk spesielt bra økonomisk) i 1881, bodde han i Danmark i to år. Her ble han kjent med Georg Brandes, som blant annet mente at litteratur bør formidle «frihetens store tanker og menneskehetens fremskritt». Dette kom til å prege hans videre diktning.

Han ble en svært omstridt forfatter, selv innen venstrepartiet var det mange som ikke kjente seg igjen i hans radikale tanker. (For øvrig bidro dette til splittelsen av partiet.) I senere litteratur tar han opp en rekke samfunnsproblemer, enten det er undervisningen i skolen, kvinnefrigjøring, kirkelig maktmisbruk eller forretningsbedrageri. Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie prøvde å få Stortinget til å gi Kielland diktergasje, men det ble han nektet fordi han utgjorde en fare for ro og orden.

Litteraturhistorisk kan han uten tvil plasseres i realismen. Realismen var en reaksjon på romantikken, som gikk tilbake til virkeligheten og samfunnet. Realistisk litteratur skulle komme med et synspunkt i samfunnet, og det kan man jo absolutt si at Kiellands litteratur gjør.

Ballstemning er en novellette fra debutsamlingen «Novelletter», som kom ut i 1879. Den forteller om en fattig jente som blir «oppdaget» av en rik mann. I introduksjonen hører vi om hvordan hun vokser opp foreldreløs i en fattig del av Paris, og hvordan hennes skjønnhet gjorde at den velstående mannen reddet henne fra fattigdommen, og senere giftet seg med henne. Vi hører også at hun har lagt barndommen nedlåst i en skuff, og kastet vekk nøkkelen. Dette er et av tre viktige språklige bilder i novellen.

external image Hvordan%20kom%20Moses%20over%20R%C3%B8dehavet.pngPå vei til et ball ser hun ut av vinduet på vognen, og ser ut på folkemengden som har samlet seg utenfor ballet. Den består i stor grad av sinte fattigfolk. De roper skjellsord som hovedpersonen ikke har hørt siden barndommen, og som hun er alene om å forstå blant overklassen. Hun syntes også at hun kjenner igjen ansiktene, og med ett kommer hele barndommen tilbake til henne. Folkehavet blir sammenliknet med fortellingen om Farao og jødenes flukt gjennom Rødehavet. Hun ser for seg at det bare trengs en «utfordredes røst, en Moses, for å sette dette menneskehav i bevegelse så det [overskyller] hele rikdommens og maktens glans».

Med denne gjenoppdagelsen av barndommen stiger hun opp de glatte marmortrinnene inn på ballet, fra underklassen til overklassen, nå bevisst på hvor stor avstanden mellom klassene egentlig er. På ballet blir hun fortalt hvor vakker hun er, og ved spørsmål om hvor denne skjønnheten kommer fra, svarer hun rett ut at:
«Jeg tror neppe det var noen vennlig fe – knapt nok noen vugge til stede ved min fødsel – hr. greve! Men i hva De sier om mine blomster og min dans, har Deres skarpsindighet gjort en stor oppdagelse. Jeg skal fortelle Dem hemmeligheten ved den friske morgendugg som væter blomstene. Det er tårer – hr. greve! som misunnelse og skjensel, skuffelse og anger har grått over dem. Og når det synes Dem at gulvet bølger mens vi danser, da er det fordi det sitrer under millioners hat.»
Greven, som er en karikatur av overklassen, blir vippet fullstendig av pinnen, og «det varte en hel polka innen han gjenvant sin stemning».

Språket i novellen viser tydelig at Kielland er en del av overklassen, med elegante formuleringer og «pene» ord. Dette gjør språket noe distansert, noe Kielland nevner i teksten som et trekk blant overklassen. Det er imidlertid et par unntak, spesielt i beskrivelsen av personer i overklassen: «attachéaktig skapning» og «fremmede tanker svirret om i hr. greves hjerne, hvor de hadde god plass». Fortelleren i teksten henvender seg direkte til lesere fra overklassen, med uttrykk som "vi andre".

Temaet i novellen er opplagt nok klasseskille. Vi hører om hvordan en fra overklassen blir bevisst på klasseskillene i samfunnet, men man kan ikke si at den er noen hyllest til arbeiderklassen. Tvert imot er Kielland kritisk til de fattiges livsstil, på samme måte som han er kritisk til overklassens ignoranse. Mellomklassen som vokste fram på denne tiden, er ikke nevnt i novellen, men novellen kan tolkes til at en slags middelvei mellom fattigslig og rik er det beste. Det kan også tenkes at forfatteren ønsker at de rike skal få en forståelse for underklassens situasjon, på samme måte som hovedpersonen, og som han selv fikk som eier av teglverket.

Ballstemning

Kilder, alle lastet ned og kontrollert 13/9-14
http://www.bokselskap.no/forfattere/kielland
https://snl.no/Alexander_Kielland
http://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Kielland
http://www.teglverk.no/component/k2/item/251-malde

Oppdatert
Bilder er hantet fra:
http://jehovatanui.blog.hu/2012/07/19/az_en_gyermekkonyvem_remiszto_kepei
http://www.teglverk.no/component/k2/item/251-malde
https://snl.no/Alexander_Kielland