Agnar Mykle (1915-1994) regnes som en av etterkrigstidens viktigste forfattere. Han publiserte fire novellesamlinger og fire romaner i løpet av sin karriere. Hans tekster kjennetegnes ved at han kombinerer realistiske situasjonsbeskrivelser med intense og følelsesladede øyeblikksskildringer. Imidlertid vakte både skrivemåten og tema i bøkene hans oppsikt da de utkom. Romanen Sangen om den røde rubin (1956), som jeg senere skal tolke, utløste 1900-tallets største litterære rettssak som følge
Agnar Mykle (1915-1994)
Agnar Mykle (1915-1994)
av dens beskrivelser av seksualitet.

Bakgrunn

Agnar Mykle ble født Agnar Myklebust i Trondheim 8. august 1915. Mykle tilbragte mye tid innendørs, da han var sterkt plaget av astma. Barndommen og barndomshjemmet skulle senere spille en viktig rolle for hans forfatterskap. Faren var stille, arrogant og til tider avvisende overfor sønnen, mens moren levde et overfladisk liv hvor sosialt streberi sto sentralt. Disse holdningene ønsket Mykle å ta et oppgjør med gjennom litteraturen. Dette ser vi eksempler på i Sangen om den røde rubin.

Mykle var elev ved handelsgymnaset i Trondheim, og året etter avlagt eksamen ble han landets yngste rektor, først i Kirkenes og deretter i Vardø. Høsten 1939 begynte Mykle på Norges Handelshøyskole i Bergen, og det var også her han møtte sin fremtidige kone Jane. Mykle fikk sitt store gjennombrudd med romanen Lasso rundt fru Luna. Det er første bok i trilogien om den unge komponisten Ask Burlefot. Bok nummer to i trilogien er nevnte Sangen om den røde rubin, og bok nummer tre er Rubicon. Ask Burlefots usikkerhet, lengsel etter kvinner, hjelpeløshet og livshunger er gjennomgangstema for alle romanene.

En av etterkrigstidens viktigste forfattere

Litteraturhistorisk tilhører Agnar Mykle etterkrigslitteraturen. Denne perioden varte fra ca. 1945-65. Etterkrigslitteraturen preges av krigserfaringene, blant annet psykologiske analyser av nazismen. De viktigste litterære formene var historiske romaner, psykolog-realistiske romaner og folkelivsskildringer. Mykles romaner er innenfor kategorien psykologisk-realistisk, det vil si at det legges stor vekt på å beskrive følelsesliv, motivene og indre hendelser som er viktige for handlingen. Disse beskrivelsene finner vi flere av i Sangen om den røde rubin. Hyppig forekommende motiver i etterkrigslitteraturen er også barndom og oppvekst, og romaner med dette som tema defineres som utviklingsromaner. Dette gjenspeiler seg i Sangen om den røde rubin og andre av Mykles verk, da hovedpersonene gjerne er unge menn. (Kilde: Harald og Edvard Beyer (1978). Norsk litteraturhistorie. Aschehoug)

Videreføring av kulturradikalenes anti-puritanisme sto også sentralt i etterkrigslitteraturen. Anti-puritanismen ønsket å ta et oppgjør med tabubelagte temaer, og disse temaene stod sentralt i Mykles forfatterskap. Mykle beskev erotikken på en realistisk måte man ikke hadde sett tidligere. Han tar med dette avstand fra det puritanske borgerskapet, som hadde følgende holdning til seksualitet; alle gjør det, men man snakker ikke om det, og man beskriver det ihvertfall ikke.

Sangen om den røde rubin (1956)

Romanen Sangen om den røde rubin er trolig Mykles mest kjente verk, det er iallfall det verket som fikk mest oppmerksomhet. Hovedpersonens søken etter kjærlighet og jakt på seksualle erobringer ble skrevet på en slik måte at forfatter og forlag ble tiltalt etter straffelovens § 211 for utgivelse av utuktige skrifter. Rettssaken mot Mykle og Gyldendal vakte stor oppmerksomhet og engasjerte presse over hele landet. Rettssaken endte med at Mykle og Gyldendal ble frikjent, men romanen ble inndratt og beslaglagt.

Sangen om den røde rubin handler om den unge studenten Ask Burlefot. Vi følger ham som student i Handelshøyskolen i Bergen og hans erotiske erobringer av kvinner. I utdraget jeg har fått, er Ask og en venn ombord på et skip. Ask legger merke til to venninner som løper rundt, tilsynelatende uten mål og mening mens de ler og tuller høylydt. Ask irriterer seg over disse jentene, han avskyr mennesker som ikke oppfører seg sømmelig på offentlige steder. Likevel ender Ask og vennen i jentenes lugar på skipet og senere på kvelden hvor de drikker gin og solo sammen alle fire. Etter hvert befinner Ask og den ene av jentene seg på hans lugar.

Tema i Sangen om den røde rubin er kjærlighet, sex og erobring og jakten på kvinner. Asks erobringstrang skildres godt når han tar pikens hånd og vi får vite at han ikke hadde hatt en jente på fire måneder. Andre eksempler på erobring er at han låser døren når han og jenta har kommet inn i lugaren. "Så vi kan være for oss selv," sier han. Utdraget inneholder også flere erotiske beskrivelser, som for eksempel: "Bet henne i øret og slikket henne på kinnet, han var over henne som et uvær."

Innledningsvis nevnte jeg at Mykle ønsket å ta et oppgjør med foreldrenes holdninger. Sneversynhet, nedlatenhet og snobberi, som han tok avstand fra, beskrives tidlig i utdraget fra Sangen om den røde rubin. Asks fordommer mot jentene kommer tydelig frem, men allikevel tar han senere med seg en av dem på lugaren sin. Dette utdraget tar derfor et oppgjør med borgerskapets dobbeltmoral og hykleri.
sangen om den røde rubin.jpg


Litterære virkemidler

Teksten er skrevet i en 3. person synsvinkel. Imidlertid kommer vi inn i Asks hode og får kjennskap til hans tanker og følelser. Følelsene presenteres nært og personlig selv om de ikke er skrevet i jeg-form. Et eksempel er: "Ask følte en dyp irritasjon." Grunnene til at Mykle lar oss komme inn i Asks hode kan være flere, men hovedsakelig kan det være fordi romanen sannsynligvis er selvbiografisk. Stedene Ask ferdes i i trilogien, er de samme hvor Mykle vokste opp og studerte. Mykle gjorde to kvinner gravide det snaue året han tilbrakte i Nord-Norge, og Ask gjør det samme i trilogien. I tillegg kan man trekke paralleller mellom navnene - både Ask og Agnar begynner på A. Ved å skrive selvbiografisk, kan fortellingene til forfatteren virke mer troverdige.

Mens første del av utdraget som nevnt består av Asks tankestrøm, beskrivelser og opplevelser, består andre del mer av dialog mellom han og kvinnene; korte setninger, spørsmål og svar. Dette bryter opp den beskrivende og refererende teksten, og brukes som et virkemiddel for å levendegjøre den. Da får leseren en følelse av å være enda mer til stede i handlingen.

Agnar Mykle skildrer i stor grad følelser og handling ved bruk av sanser som hørsel, berøring og syn. Han beskriver duften av kroppen til jenta og hvordan Ask berører brystet hennes. Det er naturlig at han bruker sanser som virkemiddel når han skriver om erotikk, og det var spesielt disse scenene som vakte oppsikt.

Mykle benytter seg av et frodig språk. Følelsene til både Ask og piken fremstår som sterke, og det er lite likegyldighet å spore hos noen av de to i teksten. Eksempler på slike sinnsstemninger er: "Han føler dyp irritasjon", "har forakt", "hulkende av lykke" og "bankende av forventning".

Mykle benytter seg også av litterære virkemidler som sammenlikning og metaforer. Avsnittet hvor Ask og jenta alene er på lugaren hans har følgende sammenlikninger: "Det duftet av hennes kropp som av det modent eple" og "han var over henne som et uvær". Mykle bruker også metaforen "hennes røde eplekinner".

Tittelen på romanen, Sangen om den røde rubin, er et virkemiddel i seg selv. Som nevnt følger vi Asks erobringer av kvinner. Allikevel er Asks drøm den store kjærligheten, og det er den røde rubin et symbol på.

Som en kuriositet til slutt, er det morsomt å nevne at alt oppstyret rundt Mykle førte til et nytt ord i norsk vokabular: verbet "å mykle" som betyr "å foreta seg unevneligheter." (Kilde: Ander Heger (1999). Mykle - et diktet liv. Gyldendal)

Utgivelser

  • Taustigen, noveller, 1948
  • Tyven, tyven skal du hete, roman, 1951
  • Jeg er like glad, sa gutten, noveller, 1952
  • Lasso rundt fru Luna, roman, 1954
  • Dukketeater!, fagbok, 1954
  • Sangen om den røde rubin, roman, 1956
  • Kors på halsen, noveller, 1958
  • Rubicon, roman, 1965
  • Largo, noveller, 1967
  • Samlede verker I–VII, 1994
  • Mannen fra Atlantis, 1997
  • Alter og disk, 1998
  • En flodhest på parnasset, 1998
  • Kjære lille Moff, 2001

Kilder (lastet ned 22.2.15) og nyttige lenker